Tannbehandling

Visste du at 80% av alle hunder og katter over 3 år har en eller annen form for tannproblem som krever behandling og/eller forebyggende tiltak?

Forebyggende tannbehandling

Hvordan kan man forebygge tannproblemer?

God tannhelse kan forebygge tannsykdom hos dyret og spare eieren for kostbare tannbehandlinger. Det beste forebyggende tiltaket mot tannstein er daglig tannpuss. Det er lurt å trene på tannpuss fra dyret er ungt. Målet med tannpuss er å fjerne plakk. Det er stort sett forsteining av plakket som blir synlig som tannstein. Det er tannsteinen som lager de største problemene for våre kjæledyr når det kommer til tannhelse.

Det finnes forskjellige tannbørster og tannpasta som passer til dyr. (Man kan evt. bruke en myk tannbørste beregnet for barn.) Tannkremen påvirker ikke selve rengjøringen, men dyrene liker gjerne smaken slik at tannpussen går lettere. Selv om det i starten kan virke utfordrende å få pusset tennene til dyret, vil dette etter hvert bli en rutine. Ta gjerne kontakt med oss hvis du ønsker råd og veiledning om hvordan du kan pusse tennene til kjæledyret ditt på en god måte.

Det finnes også spesialfôr, tyggebein og tyggeflak som er bra for tannhelsen og som forebygger tannstein. Spør oss gjerne om råd om hvilke produkter som egner seg best til ditt kjæledyr.

Man bør som dyreeier også gjerne lære seg å ta en titt i dyrets munn jevnlig, og særlig sjekke jeksler og hjørnetenner da det er disse vi oftest behandler for skader. Ved tegn til infeksjon eller tannskader anbefales det at du tar kontakt med din veterinær for en vurdering.

Tannsjekk

Har hunden eller katten din dårlig ånde, gulbrunt belegg på tennene og/eller rødt, irritert tannkjøtt? Da er det på tide med en tannsjekk. Vi anbefaler regelmessig tannsjekk hos veterinær.

Tennene sjekkes for tannstein og synlige skader, tannkjøttet sjekkes for synlig betennelse og veterinæren gir deg gode råd og veiledning om hvordan du kan forebygge tannproblemer. Blir det oppdaget behov for tannrens eller videre behandling setter vi opp en ny avtale.

Tannrens

Plakk kan pusses bort med tannbørste, mens tannstein må fjernes hos veterinæren. Vi fjerner tannsteinen ved hjelp av en ultralyd-scaler. Ultralyd er den mest skånsomme metoden å fjerne tannstein på. Tennene poleres deretter for å fjerne riper og lage en så glatt overflate som mulig, dette forsinker nydannelsen av tannstein.

For å avdekke eventuelle betennelser eller andre problemer i tannkjøttet sjekker vi lommedybden på hver tann med en lommedybdemåler. Behandlingen skjer i narkose.

Det varierer fra individ til individ hvor ofte det er behov for tannrens. Noen dyr trenger tannbehandling så ofte som hvert halvår, mens andre trenger tannrens en gang i året eller sjeldnere.

VetPlan-kunder får 10% rabatt på tannrens.

Tannproblemer og tannsykdommer

Tannstein

Tannproblemet vi ser oftest er tannstein og betennelse i tannkjøttet som følge av tannsteinen. Bakterier og fôrrester vil danne plakk på dyrets tenner. Plakk er et seigt gjennomsiktig bakteriebelegg som legger seg på tennene. Hvis dette ikke fjernes, vil plakket etter hvert bli til tannstein.

Tannstein oppstår når mineraler fra spytt binder seg med plakk på tennene og forsteines. Tannstein kan også oppstå uten at det er plakk tilstede. Det skjer ved at kalsium og fosfater i spyttet krystalliserer seg på tannoverflaten. Tannstein kan sees som et gulbrunt, hardt belegg på tennene.

Små hunderaser har særlig problemer med mye tannsteindannelse. Bakterier i plakk og tannstein produserer syrer, som kan gi vond lukt. Bakterier i munnen er den vanligste årsaken til dårlig ånde. Om plakk og tannstein ikke fjernes kan det på sikt føre til tannkjøttbetennelse.

Tannkjøttbetennelse (gingivitt)

Plakk og tannstein gir god grobunn for bakterier. Når bakteriebelegg (plakk) og tannstein blir liggende langs tannkjøttranden, skaper det irritasjon i tannkjøttet. Hvis plakk og tannstein ikke fjernes vil det på sikt utvikle seg til gingivitt (betennelse i tannkjøttet). Ved tannkjøttbetennelse blir tannkjøttet rødt og irritert, samt at det vil blø lett ved berøring.

Ved å forebygge dannelsen av plakk og tannstein kan man unngå tannkjøttbetennelse. Alle hunder og katter kan få gingivitt, men man ser oftere tannproblemer hos de små hunderasene enn de større. Dersom hunden eller katten har fått tannkjøttbetennelse trenger den tannrens hos veterinæren. Det kan også hende at den trenger antibiotika (flagyl).

Gingivitt er en tilstand man kan behandle slik at tannkjøttet blir friskt. Betennelser i munnen kan gi ubehag og være smertefullt uten at dyret viser opplagte sykdomstegn. Ubehandlet gingivitt kan i verste fall utvikle seg til periodontitt (tannløsning).

Periodontitt (tannløsning)

Periodontitt er en inflammasjon (betennelse) i tannens støttevev og beinvev som fører til at tennene løsner. Periodontitt skyldes bakteriell infeksjon i spalten mellom tannen og tannkjøttet, og starter ofte med en tannkjøttbetennelse. Hvis tannkjøttbetennelse ikke behandles kan det oppstå lommedannelser rundt tannhalsen.

Etterhvert som bakterier og tannstein kommer til i lommene vil inflammasjonen spre seg til tannens støttevev og beinvev, og tennene vil tilslutt løsne. Periodontitt kan først og fremst forebygges med god munnhygiene, men sykdommen er også genetisk betinget. Små hunder er langt mer utsatt for å utvikle periodontitt enn store hunder.

Behandlingen av periodontitt avhenger av hvor langt i prosessen tannsykdommen har kommet. På et tidlig stadium vil det som oftest være nok å utføre en tannrens, hvor tannstein blir fjernet og tennene blir polert. Eier anbefales å følge opp med forebyggende tiltak i ettertid. Om sykdommen har fått utvikle seg og kommet til et mer alvorlig stadium, må det mest sannsynlig trekkes tenner og kanskje fjernes tannkjøtt. Flagyl (antibiotika) blir brukt for å få løse tenner det er håp for til å feste seg.

Periodontitt er irreversibelt og krever nøye oppfølgning hos veterinær. Hunder og katter med periodontitt må ofte trekke mange tenner, enkelte ender opp tannløse. Uten behandling er tilstanden svært smertefull. I verste fall kan bakterier fra infeksjonen i munnen spres med blodet og forårsake alvorlig infeksjon i hjerteklaffer, lever eller nyrer.

Tannskader

Tannfrakturer, det vi si knekte eller skadede tenner er relativt vanlig hos hunder og katter. En tannfraktur innebærer at tannen er gått av, eller gått i stykker på ett vis. Overflatiske avskallinger i emaljen vil ofte ikke føre til problemer, men tannfrakturer kan føre til at tannerven eksponeres slik at bakterier får tilgang inn i tannen og kan forårsake rotspissbetennelse (verkebyll).

Rotspissbetennelse er en betennelse i roten på en tann. Dette er smertefullt og bør behandles raskt. I den akutte fasen benyttes antibiotika og smertestillende. Når hevelsen har gått tilbake bør tannen trekkes eller rotfylles. Dersom man ikke trekker eller rotfyller tannen vil infeksjonen høyst sannsynlig blusse opp igjen senere. 

Tannresorpsjon (TR)

TR, tannresorpsjon betyr at tennene blir brutt ned. Tannsykdommen er svært vanlig på katter. Forskning viser at mer enn 50% av katter over 5 år utvikler TR. Sykdommen forekommer også sporadisk hos hunder og andre arter.

TR fører ofte til ett hull i tannen med åpning inn i pulpa. Pulpa er et bløtvev i den indre tannen som inneholder små blodkar og nerver. Blodkarene forsyner tannen med næring og hjelper den bl.a annet med å forsvare seg mot infeksjoner. Skaden kan oppstå hvor som helst på tannen, men starter ofte ved tannens rot eller på tannhalsen. De berørte tennene «spiser» opp seg selv fra roten og oppover kronen. For å stille en sikker diagnose er det nødvendig med tannrøntgen.

Sykdommen er smertefull og alvorlig rammede tenner må som oftest trekkes. TR er en sykdom som utvikler seg konstant og kan ramme nye tenner. Har dyret fått diagnosen er det viktig at det følges opp med jevnlige kontroller. Man vet fortsatt ikke hvorfor dyr rammes av denne sykdommen eller hvorfor katter er særlig utsatt for å få den. Det finnes ingen kjent metode for å forebygge sykdommen.

  • Pasienter som har behov for tannbehandlinger som klinikken mangler utstyr eller kompetanse til, henviser vi videre til en av de større dyreklinikkene som vi samarbeider med, etter avtale med eier.